Studier fra andre land tyder på at beitebruk fører til økt lagring av karbon i beitemark. Dette gjelder særlig for naturbeiter. Beitemarkene må ikke pløyes og de må drives uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette vil over tid føre til stort biologisk mangfold i jorda sammen med et mangfold av plantearter. Beitingen må da være ekstensiv med et godt gjennomført beiteregime. Forskere har sett at karbon lagres dypere ned i jorda enn tidligere antatt. Grasartene har et stort rotsystem og stor evne til å lagre karbon i jorda.
Et balansert beitetrykk gir gode resultater for karbonbinding
Et stort mangfold av plantearter fører også til høyere biologisk mangfold i jorda. Det biologiske mangfoldet av mikroorganismer bidrar til økende opptak av klimagasser, blant annet lystgass og metan. Beitetrykket har mye å si for hvor godt beitet fungerer. Høyt beitetrykk kan føre til erosjon og økt utslipp av karbon fra jorda, mens balansert bruk av beite gir gode resultater for karbonbinding. Beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed karbonlag ring. Virkningen av karbonlagring på beite ser ut til å være størst i naturbeiter der mykorrhizasopper spiller en viktig rolle.
Et naturbeite vil aldri gå tom for ressurser dersom det skjøttes riktig. Beitedyra holder landskapet åpent slik at solenergien slipper til. På vinteren vil et snødekt, åpent landskap reflektere solstråler tilbake til atmosfæren og slik være med på å dempe oppvarmingen av jordkloden. Dette kalles albedoeffekten.
Økt matsikkerhet
I tillegg til at beiting er positivt for biologisk mangfold, skaper det økt matsikkerhet gjennom å produsere mer mat lokalt på norsk jord. Norge kan bruke mye større del av utmarka som beite. Ifølge norske forskere kan vi også i Norge ta i bruk utmarka og dermed utvide jordbruksarealet opp til 45% av landarealene våre.
Naturbeiter blir ikke pløyd, sådd eller gjødslet. Vi finner de mest artsrike naturbeitene på kalkrik grunn. Beitene er viktige for mangfoldet av fugler, planter, sopp, insekter og en rekke pollinatorer som humler og villbier. Mange rødlistearter hører hjemme i disse områdene.
Foto: Aina Bye