På gårdsbruket har vi mye organisk avfall f. eks talle, fôrrester og rester fra tomatplantene. Vi ønsker å ta vare på disse restene og gjøre det om til god jord i en kompost. Kompostering krever god kunnskap for å lykkes og vi har hentet fagressurser fra Sogn for å lære kunsten. I denne filmen lærer vi om grunnprinsippene for kompostering (CMC-metoden).
Kompost gir mer liv i jorda
Kompost stimulerer jordlivet og er med på å bygge opp humus og binde mer karbon i jord. Sammen med grønt plantedekke hele året og gode beitesystemer, vil tilføring av kompost være et svært godt tiltak for å ta vare på jorda og få mer karbon i jord.
Hva er kompost?
Kompost er bygd opp av næringsrikt materiale som fôrrester blandet med talle fra fjøset, grønnsaksavfall eller anna organisk materiale fra åkeren, matavfall og annet.
Talle er en blanding av halm og husdyrgjødsel. Dette organiske avfallet kan man blande med bark eller kvist fra hageavfall og kantsoner. Hvis man blander inn kvist og bark fra løvtre sammen med ferment, kan man få en godt omdannet talle som er mye lettere å håndtere og kjøre ut på jordet igjen. Det skjer en omdanning og vi komposterer tallen ved å tilføre mer oksygen og c-rikt materiale fra kvist og bark.
Hvorfor komposterer?
Ved å kompostere tar man vare på næringsstoffer og sikrer resirkulering av næringsstoffene, samtidig som man binder mer karbon. Nedbrytingen av organisk materiale går fortere og i tillegg bidrar kompostering til mer liv i jorda i form av mikroorganismer og jorddyr.
Kompostering med oksygen
Flere landbruksskoler og kommuner driver med rankekompostering der man snur og vender ranker med organisk avfall. Målet er å få blandet inn mye luft så man øker temperaturen i rankene til minst 55° C og dermed får bukt med sykdomsfremmende mikroorganismer. I kompostrankene blandes det inn 25-30% kvist og bark fra løvtre sammen med det organiske materialet.
Kompostering uten oksygen
Når man bruker denne komposteringsmetoden legger man lagvis talle og planterester sammen med kvist, bark og C-rikt materiale uten å snu eller vende komposten. Denne komposten blir anaerob, det vil si uten lufttilgang. Man lukker komposten og på toppen legger man et tynt lag med husdyrgjødsel. Dette gjør at man legger til rette for bakterier som driver fotosyntese, og sikrer at næringsstoffene bindes i komposten. Mange gårdbrukere bruker i tillegg komposterings- metoder der man tilfører ferment med melkesyrebakterier for å sikre en god omdanning i enten gjødselkjeller eller i komposten. Dette fører til at man tar bedre vare på næringsstoffene.
Positivt bidrag fra kompostert talle og husdyrgjødsel
Å bruke mer kompost og husdyrgjødsel, viser seg å være viktig for å ta vare på matjorda vår. Bruk av kompost og husdyrgjødsel sikrer at organisk materiale blir tilbakeført til jorda og er helt avgjørende for å bygge opp humus og hindre erosjon. Jorda blir og mer tørkesterk og gir gode avlinger.
Eksempler på hva som kan komposteres
Nær sagt alt organisk materiale kan komposteres. Hva som komposteres avhenger av hva du produserer på gården! Du kan for eksempel kompostere husdyrgjødsel, silorester og grønnsaksavfall.
En god kompost består av næringsrikt materiale som talle, husdyrgjødsel eller silorester, strukturmateriale som kvist og bark. Vann tilføres når komposten er for tørr. Tørt materiale som halm tilføres når komposten blir for våt. Kompostering av talle fra storfe og småfe gir mer stabil temperatur. Kompostering av gjødsel fra høns eller kylling fører til rask økning i temperatur. Kompostering av hestegjødsel inneholder mye flis og går seint.
