NIBIO har på oppdrag av Mære landbruksskole utarbeidet en rapport om hvilke tiltak som kan være aktullle å gjennomføre for å redusere utslipp av klimagasser fra gårdsdrifta ved Mære landbruksskole. Rapporten er en del av prosjektet «Nullutslippsgården Mære». Data fra gårdsdrifta, via blant annet klimakalkulatoren er brukt til å estimere utslipp av lystgass (N2O), og metan (CH4) fra husdyrgjødsel, lystgass fra mineralgjødsel-nitrogen (N), og utslippsintensitet i melke- og ammekuproduksjonen.
Husdyrgjødsel
Det totale utslippet av lystgass og metan fra husdyrgjødsel på beite, fra lager og ved spredning er estimert til 328 tonn CO2-ekvivalenter pr. år. Nesten all gjødsel som spres på åker og eng på Mære stripespres ved hjelp slange-spredeutstyr. Dette fører til at utslippene fra husdyrgjødsel reduseres med 13 tonn CO2-ekvivalenter enn om gjødsla ble spredd med tankvogn. Storparten av husdyrgjødsla lagres ute i en stor lagune, mens noe lagres i en gjødselkumme. Begge lagrene mangler tak, og total effekt av tett tak er estimert til 7 tonn CO2-ekvivalenter pr. år. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer utslipp av ammoniakk, lystgass og metan. På Mære er effekten av å behandle all blautgjødsel i biogassanlegg estimert til 82 tonn CO2-ekvivalenter pr. år. Dette tilsvarer 25% av totale utslipp fra husdyrgjødsel, og er det enkelttiltaket som gir størst effekt
Andre tiltak som kan ha positiv effekt er spredning av husdyrgjødsel under gunstige forhold, unngå høstspredning, fordel husdyrgjødsla på hele arealet, og bruk mindre mengder på organisk jord enn på jord med lavt innhold av organisk materiale.
Karbonbalanse
Eng i langvarig omløp, gjerne med isåing uten pløying, minimerer omdanning av organisk materiale i jorda og reduserer utslippet av klimagasser. På kornarealer kan bruk av fangvekster sås sammen med korn for å redusere avrenningen og binde CO2. På det arealet som brukes til korn i dag kan bruk av fangvekster gi en utslippsreduksjon på 11 tonn CO2– ekvivalenter pr. år.
Melkeproduksjonen
Utslipp fra melkeproduksjonen er beregnet til 0,89 kg CO2-ekvivalenter pr kg fett- og proteinkorrigert melk. Dette tallet ligger under gjennomsnittet for norske besetninger. Høyere ytelse, bedre grovfòrkvalitet, og bruk av tilsetningsstoffer i fòret som er under utvikling for å redusere metanproduksjonen i vomma, kan i beste fall gi en ytterligere en utslippsreduksjon på opp mot 46 tonn CO2-ekvivalenter pr. år.
Ammekuproduksjonen
Utslipp fra ammekuproduksjonen på Mære landbruksskole er beregna til 23 kg CO2-ekvivalenter pr. kg slakt. Dette utslippet er lavt sammenligna med utregninger fra andre Hereford-besetninger. Bedre grovfòrkvalitet, høyere tilvekst, og bruk av tilsetningsstoffer i fòret kan også her redusere utslippet, som er beregna til opp mot 11 tonn CO2-ekvivalenter pr. år.
Andre agronomiske forhold
Her pekes på følgende faktorer som kan gi bedre vekstforhold:
- Låg pH på noen skifter- dette kan øke lystgassutslippet
- God drenering er viktig framover
- Lite jordpakking gir bedre jordstruktur
- Gjødsling under gunstige værforhold
- Økt bruk av beite og redusert proteinfòring
