I mars 2025 er Klimabuzzen som eies av Landbrukets klimaselskap på rundtur i Trøndelag. Klimabuzzen skal skape litt «buzz» om klimaarbeidet i landbruket. Gunnar og Tove som jobber med Nullutslippsgården var så heldige å få ta Klimabuzzen til Snåsa, en kommune der gårdbrukerne har jobbet mye med klimaarbeid. Første stopp var hos Elise Bostad og Ola Rosdahl som driver et melkeproduksjonsbruk med 550 tonn melk på tiende året. Elise har vokst opp på Gran og er engasjert for landbruket i Snåsa som leder i produsentlaget. Ola har vokst opp på et sørsvensk økologisk kornbruk og har jobbet i Felleskjøpet tidligere. Begge er opptatt av å hente kunnskap fra forskningen og utvikle produksjonen på gården med mest mulig oppdatert kunnskap i ryggen.
Elise og Ola er opptatt av å utnytte ressursene på gården best mulig og oppnå best mulig avdrått og avlinger med de forutsetningene bruket har. Og det er ingen tvil om at de lever opp til uttrykket God agronomi er klimasmart. Her er gode klimaråd fra Elise og Ola:
Generelt jobber vi ut fra at vi vil hente ut mest mulig avdrått og avling av de ressursene vi putter inn i produksjonen. Vi vil ha en høg stabil melkeproduksjon.
God og riktig grovforkvalitet: Vi lager både sinkufôr, kvigefôr og melkefôr. 3 (4) slåtter på det meste av arealet sikrer høg melkefôrkvalitet. Mest mulig jevn rasjon gjennom hele året. Vi har mye beiting også og jobber for å få økt sommermelk-andelen. Vi ønsker å produsere fôret selv. Da har vi best mulig kontroll på kvaliteten og gir oss best mulig utgangpunkt for riktig fôring og god avdrått.
Å forebygge sykdom er et godt klimatiltak. Robuste dyr gir det beste utgangpunktet for god produksjon. Vi sjekker ofte dyrevelferdsindikatoren. Elise skryter også av Snåsas melkeprodusenter generelt som ligger svært høyt på skalaen.
Elise ser gjerne at innkalvingsalderen er under 24 mnd, noe som betyr mindre klimautslipp pr oppfôret kvige.
I fjøset er SenseHub tatt i bruk. Elise er godt fornøyd da SenseHub betyr en ekstra hånd for å registrere brunstaktivitet og lettere oppdage når dyr blir syke. Dette er godt klimaarbeid som også gir økt lønnsomhet.
Ola prioriterer tid til godt vedlikehold av maskiner og utstyr sånn at utstyret går når det er rette tidspunkt for å gjøre arbeidet. Han mener også at vasking av maskiner er et klimatiltak, siden det da er enklere å oppdage feil og mangler som kan skape krøll i sesongen.
EANA skifte er en løsning som er uunnværlig for Ola. Her legges alle planer, arbeidet dokumenteres og det gjøres evaluering av årets sesong. Avlingene registreres ned til det minste skiftet og det tas mye fôranalyser. Ola er opptatt av å finne ut hvorfor avlingen ble bedre eller dårligere enn forventet og gjøre endringer ut fra dette. Et tips fra Ola er å få ut gjødsel så tidlig som mulig om våren, og gjerne med delt mineralgjødsling.
En observasjon paret har gjort er nytten av sirkulasjonsvifte i fjøset. I sommervarmen er kyrne svært glad i luftsirkulasjonen som viftene sørger for. Elise mener også at dette sørger for at melkeproduksjonen holder seg oppe når det er som varmest.
Til sist:
Elise og Ola liker Landbrukets klimakalkulator og kan tenke seg å jobbe mer med utgangspunkt i den.
Elise og Ola vurderer å gå fra vogn med breispredning til slangespredning. Dette er et tiltak som betyr bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og dermed redusert klimagassutslipp. Foreløpig har investeringskostnaden og arronderingsutfordringer begrenset denne muligheten.
De er også interessert i alternative energikilder, men har ikke gått grundig inn i dette, mest på grunn av usikkerhet rundt økonomien i dette.
Etter besøket på Gran, gikk turen videre til Mediaas. Snart står nemlig biogassanlegget på Mediaas ferdig. Trine og Jørn Magne Vaag og sønnen Bjørn Erik Vaag ser fram til å bli mer selvforsynt med energi på gården. Klimabuzzen tok turen innom for å se nærmere på biogassanlegget fra MMG. Biogass er et meget effektivt klimatiltak og på Mediaas vil biogassproduksjonen redusere klimaavtrykket fra gården med 1/3.
Biogassanlegget har en kapasitet på 6000 m3. Gården har 3500 m3 storfegjødsel selv, og skal også ta imot hønsegjødsel og grisegjødsel fra nabogårder slik at det totalt blir 4000 m3 gjødsel i anlegget. Jørn forteller at anlegget i teorien skal levere mellom 150.000 og 200.000 kWh elektrisk energi og samme mengde varmeenergi årlig. På gården er det vannbåren varme fra før slik at det ikke blir store kostnader knyttet til å få varmen over til de tre boenhetene som i dag varmes opp fra flisfyringsanlegget. Når biogassanlegget er i full drift blir flisfyringsanlegget reserve. Kostnadsrammen for biogassanlegget er på 10 millioner, noe Trine og Jørn tror vil holde. – Dette blir ei lønnsom investering for oss! Vi henter ut energi, vi får bedre husdyrgjødsel og vi får betaling fra staten fordi vi bidrar til å redusere klimautslipp. Offentlig støtte er avgjørende for økonomien i prosjektet.
Jørn har vært nysgjerrig på biogass i mange år og har hatt stor glede av å hente kunnskap hos Ingvar Kvande på NORSØK. Motivasjonen for å bygge biogassanlegget er å bli sjølhjulpen, rett og slett bygge beredskap for gården. – Vi ønsker å være robuste. Inntektene våre er rimelig stabile, men vi er så avhengig av mange andre variabler. Gjennom å være sjølforsynt med energi er vi tryggere.
Jørn Magne og Trine ønsker også teste ut om biokull i biogassreaktoren kan gjøre at gassutbyttet blir større og lønnsomheten bedre. Vi på Mære landbruksskole ser fram til å bidra med biokull for å få testet ut denne muligheten. Trine og Jørn Magne har fått Klimaråd gjennom NLR og TINE og synes det har vært svært nyttig. Sammen med rådgiverne kom de fram til en tiltaksliste som vil gi effekt både på økonomi og på klimautslipp fra gården. De oppfordrer alle gårdbrukere til å gi samtykke til Landbrukets klimakalkulator; – Vi må få fram norske tall for klimautslipp!
