Varmepumper kan hente energi fra ulike energikilder; uteluft, sjøvann, avløpsvann, borehull, kjøling av melk, lager og bygg. Energikildene trenger ikke ha høy temperatur ettersom varmeovergangen skjer ved fordamping og kondensering i kjølemediet i en lukket krets i varmepumpa. Likevel er virkningsgraden gjerne bedre om temperaturen er høy.
På andre siden av varmepumpen avgis varmen til enten luft eller vann – ettersom hvordan varmeanlegget i bygget er. Luftbåren varme kan bruke lavere temperatur men krever mer for å fordele varme i store rom eller lengre avstand. Vannbåren varme er mer fleksibel og ofte jevnere, men krever høyere temperaturer.
Klimanytte
En varmepumpe vil kunne produsere varme med mindre elektrisk energi enn en elkjel. Klimaeffekten avhenger mye av hvordan vi vurderer opprinnelsen til strømmen som brukes og eventuelt hva slags varmekilde den erstatter. Vi snakker om virkningsgrad og med det mener vi hvor mye energi vi får i forhold til elektrisk energi til kompressor og pumpe. Typisk sier vi at vi har en virkningsgrad på 3 eller 4 som forteller at setter vi inn 1 kWh får vi 3 eller 4 tilbake som varme. Varmepumpene skal også produseres og det er viktig at mediet i varmepumpen er klimanøytralt ved eventuell lekkasjer eller når den blir avfall.